Hunder gjør det som lønner seg. Hvis den får uttelling for noe, vil den gjøre det igjen. Hvis den ikke får uttelling, vil den slutte å gjøre det eller finne en annen måte å få det til på. Hva som er belønning, er individuelt fra hund til hund og det er ofte ikke det vi mennesker tenker på som belønning.

Det er viktig å huske på at hver gang hunden lykkes med noe, så motiveres den til å gjøre det samme igjen. Vi sier at adferden forsterkes. Det er derfor smart å være bevisste på hva vi forsterker hos hunden når den er valp, ellers risikerer vi at vi uten å tenke over det, trener hunden til å gjøre ting vi ikke ønsker Her er noen eksempler:

Å tigge ved bordet: Hunden får smake litt mat når menneskene spiser- den sitter ved bordet og venter hver gang. Eterhvert blir menneskene lei av «tiggingen» og bestemmer seg for å slutte å gi hunden noe. Den vil fremdeles sitte der en stund og vil sannsynligvis trappe opp tiggingen fordi den har en forventning. Når det aldri kommer noe mer, vil den til slutt gi opp. Dette kaller vi utslukking. MEN! Hva skjer om vi gir etter bare en gang? Vi forsterker adferden. Nå har hunden lært at hvis den bare ikke gir seg, så kommer det til slutt en liten godbit, den må bare vente lenger enn før. Det blir som å spille lotto for oss mennesker. Hvis vi opplever å få gevinst innimellom, så spiller vi gjerne hver uke.

Å dra i båndet:Valpen kaster seg frem i iver etter å utforske omgivelsene, sånn som den alltid gjør og menneskene følger med. Forsterkeren her er at den kommer frem til det den vil hvis den drar.  Dette får den øve seg på i måndedsvis, helt til den blir så sterk at det blir et problem for eier. Nå får den kanskje kjeft, eller opplever rykking i båndet. For hunden kommer dette helt ut av det blå og den forstår ikke hvorfor eieren plutselig er kjip med den. Kjeft i dette tilfellet, ødelegger bare hundens tillit til eieren Det smarteste vi kan gjøre er å forsterke det vil vil ha mer av. Vi kan f.eks  bare stoppe når hunden drar og vente til den ser på oss og tar noen skritt mot oss før vi går videre. I begynnelsen vil den ikke forstå hva det er som skjer, men den vil etter hvert skjønne at den eneste måten å komme fremover på, er å holde båndet slakt.

Det er mange måter å lære hunden ting på. Vi kan f.eks påføre den et ubehag, sånn at den gjør det vi vil for å unngå ubehaget.  Eksempler på ting som påfører hunden ubehag: strupehalsbånd, elektriske halsbånd, sitronhalsbånd, kjefting, rykking i halsbåndet osv osv. Disse metodene fungerer helt klart hvis de er utført med riktig timing. Problemet er bare at de har så mange skadelige bivirkinger. De ødelegger tilliten mellom hund og eier og vi risikerer å få en hund som nesten ikke tør å bevege seg uten lov, av frykt for å få straff.

I de verste tilfellene går hunden inn i en tilstand vi kaller lært hjelpeløshet. Hunden har gitt opp og lever i en tilstand av konstant stress og frykt. Det som kanskje er det mest hjerteskjærende med dette, er at det ofte er de hundene vi tenker på som veldig lydige og «skuddsikre» Jeg ser dem hvert år i byen på 17- mai f.eks. Hvis vi ser på kroppsholdningen til disse hundene, så ser vi at de er veldig dempet. De har lav hale, lav kroppsholdning, peser gjerne og virker ikke som de reagerer på noe av det som skjer rundt dem. De har rett og slett skrudd av og trukket seg inn i seg selv fordi de ikke kan komme unna ubehaget.

En bedre måte å trene på er å forsterke det vil vil ha mer av samt å lære hunden alternativ adferd, altså å gjøre noe annet.  Her er noen eksempler:

Hunden går bananas når det kommer besøk. Den blir hysterisk glad, hopper på de besøkende, løper rund og hyler og tisser kanskje på seg. Istedenfor å kjefte eller be besøkende om å sette frem et kne så hunden får vondt når den hopper, kan vi lære den å gå på plass. Vi lærer inn dette når det er rolig og øver på at den skal gjøre det når noen kommer på besøk. Så lar vi heller hunden komme å hilse når folk har kommet inn og har satt seg ned.

Hunden hopper opp i sofaen: Istedenfor å kjefte, forsterker vi at hunden er på gulvet.

Hunden jager sykler: Istedenfor å rykke i båndet og kjefte når hunden begynner å jage, lærer vi den at den skal bære noe for oss når den ser en sykkel

Det at vi trener med positive metoder, betyr ikke at vi skal la hunden gjøre som den vil.

Hvis hunden for eksempel er med på besøk og hopper opp på kjøkkenbenken til vertskapet for å stjele mat, så skal vi selvsagt stoppe den. Vi går rolig bort og tar den vekk. Hvis vi har vært forutseende nok, har vi med oss en leke den kan holde på med isteden. Så noterer oss at vi kanskje må lære hunden å ikke hoppe opp på kjøkkenbenker når vi kommer hjem.